Arrangementer
Sommerprogram Huser 2020
Har du barn som liker å leke med farger, er det verdt å ta turen til Huser søndag 9.08. Her kan ungene delta på et skikkelig utradisjonelt malekurs med en leken maler fra Odalen, Jacob K.
Viktig:
Husk forhåndspåmelding pga Corona.
Vips kr 100 til 612875 med navn på barnet innen 8.08.20. Beløpet inkluderer nødvendig maleutstyr og bildet blir en del av Jacob K sin utstilling. Barna må ha på tøy som tåler fargeleken. Ta gjerne med en gammel skjorte som de kan ha utenpå vanlig tøy.
Maleren Matisse malte med koster på lange skaft fra senga si i gamle dager. Maleren fra Odalen har også prøvd. Søndag 9.08 er det ungene sin tur – inntil 4 kan male samtidig.
Jacob K, verdens mest minst kjente kunstner, stiller ut på Huser i Fenstad i perioden 16.08 tom 6.09 sammen med Kjell Grinden
Søndag 9.08 kl 12 til 13.00 inviterer han barn til å male et bilde. Ingen forkunnskaper er nødvendig
Aller først får ungene en kort innføring i å male abstrakt og leke med farger. Deretter får de bruke en malekost med lange skaft. De maler først kunstneren både gul og blå med en skvett rødt. Så maler de på stort lerret – 2 x 2 meter. Bildet får en sentral plass i Jacob sin utstilling på Huser i august.
En lokal skrivegruppe presenterer sine tekster.
Påmelding er nødvendig pga corona
Vips kr 100 til 612875 med navn innen 8.08.20. Beløpet inkluderer kaffe/te og biteti.
SKRIVEKLØE LIVE FOR EKSPERTER OG AMATØRER
En lokal seniorskrivegruppe ledet av forfatteren Marie Landmark forteller om forholdet sitt til det å skrive, og vil presentere noen av sine tekster. Gruppen har skrevet dikt, noveller, fortellinger og romaner, så det er stor variasjon i hva som blir presentert. Line Ramstad leder samtalene med gruppemedlemmene.
Forfattere: Marie Landmark, Line Ramstad, Per G. Holter, Liv Tove Thorgersen, Annie Selle og kanskje noen flere (kommer an på helsa). Gustav Pleyms tekster vil bli lest.
Dette er første gang gruppen presenterer tekstene sine for andre tilhørere, og de grugleder seg.
Velkommen skal dere være!
Påmelding og servering:
Påmelding inkluderer kaffe og kaker/sveler.
Vipps kr 100 til 612875 innen 8. august.
På grunn av koronasituasjonen må du melde deg på med navn. Skriv til landmarkmarie@gmail.com.
Det er også mulig å se utstillingen til Helle Wårås (siste utstillingsdag) i samme slengen.
Arrangør: Tankeflyt
– OBS For å sikre deg plass og for å kunne overholde smitteverntiltak, er det nødvendig med PÅMELDING ved å klikke på Billetter-linken –
Når var det sist du satte av litt tid til deg selv? En pause for å reflektere, kjenne etter, stille spørsmål og utvide dine perspektiver? Bli med på en unik reise hvor du møter deg selv på nye og forskjellige måter. En interaktiv opplevelse med oppmerksomhet og dialog som åpner opp for kanskje uventede innsikter og fornyet energi.
Tema: ‘Min hverdag eller et selvvalgt tema’ – Historier du har fortalt deg selv kan reformuleres bare ved å se dypere og utvide synsvinkler. Reformuler en historie med forfriskende assosiative bildekort fra Punctum-Points of You.
13.00 Utstillingsåpning med historier om bygdedyret og musikk.
Maleverksted for barn kr 50,- for materiell
For litt over hundre år siden kunne du bli arrestert for gjerninger som ingen i dag vil tenke på som straffbare. Nasking kunne straffes med lang fengselsstraff og tvangsarbeid. Betleri – eller tigging – var også straffbart. Å føde barn utenfor ekteskap kunne ende med fengsel – særlig for kvinnen.
Konsekvensene for barnet/barna hadde liten plass hos Fru Justitia i gamledager. Særlig gikk denne tenkemåten ut over dem som hadde lite. Forbrytelse og straff er gjennom historien påvirket av samfunnets moral, politikk, økonomi, av geografi så vel som kongelige humørsvingninger.
Journalist og hobbyhistoriker Elisabeth Lunder forteller historier fra Romerike og omegn om hvordan lovens lange arm rammet fattigfolk, og forsterket nøden.
Påmelding er nødvendig. Vips kr 150 til 612875 med navn innen 15.08.20
13.00 Utstillingsåpning med historier om bygdedyret og musikk.
Maleverksted for barn kr 50,- for materiell
– et slags foredrag!
Velkommen til vakre Huser gård i Fenstad og et foredrag om orangutanger og mine opplevelser som frivillig ved Borneo Orangutan Survival Foundation på Borneo.
Jeg er FrodeWerner, filmskaper og bosatt i Skogbygda i Nes. I juli 2019 reiste jeg til Borneo for å jobbe som frivilliig ved BOS Foundation sitt rehabiliteringssenter for orangutanger ved Nyaru Menteng på Borneo. Det var en oppvekker og helt utrolig eksotisk opplevelse. Jeg hadde med kamera og jobber for tiden med å lage en YouTube-serie av inntrykkene mine.
Kom og opplev film og bilder fra eksotiske Borneo, påfyll om ståa for orangutanger og annen villmark, en ekte machete og mulighet for å stille spørsmål!
Inngang: Kroner 100,- (Vipps til 91888498)
Hjertlig velkommen søndag 23/8 klokka 15.00 på Huser Gård i Fenstad. (Hvis du kommer litt før er kafeen åpen, og kjenner jeg Lise rett er det noen godbiter å få seg der…=)
13.00 Utstillingsåpning med historier om bygdedyret og musikk.
Maleverksted for barn kr 50,- for materiell
Ole Kristian Fredriksen bosatt i Ullensaker, men født på grensa mellom Eidsvoll og Nes kommer til Huser med gitaren sin og tilbyr 45 minutter med visesang og historiefortelling.
Påmelding er nødvendig. Vips kr 150 til 612875 innen lørdag 29.08.20
I ungdomstida gjorde Ole Kristian Fredriksen karriere i bandet SunBeams.
Vi har sakset et intervju fra Gammelpop som forteller den eventyrlige historien:
Hvilket band har delt garderobe med The Beatles og var de første norske som ble populære i utlandet? Svaret er Eidsvolls stolthet The Sunbeams. Du kan se dem på Hedersveggen i Rockheim.
– I tillegg til de skandinaviske land, ble våre plater ble utgitt i Nederland, Belgia, Tyskland og flere europeiske land, ja, til og med i USA, forteller rytmegitarist Bjørn Vidar Smedsrud til Gammelpop.
SKREVET AV SVEIN HARALD HANSEN
De var et instrumentalband, men ikke et rent shadowsband – da det var saksofonen og ikke sologitaren som var hovedinstrumentet.
Bandet ble dannet i 1962 av Bjørn Vidar Smedsrud (rytmegitar), Ola Molstad (bassgitar) og Ole Kristian Fredriksen (sologitar), alle med bakgrunn fra shadowsbandet The Commancheros.
– Vi spilte låter av The Shadows og The Spotnicks, forteller rytmegitaristen.
De to øvrige medlemmene, Egil Werner Finbråten (saksofon) og Jan Erik Brustad (trommer), kom fra dansebandet The All Round Boys.
Alle hadde de høye ambisjoner og bestemte seg i september 1962 for å slå seg sammen.
– Vi spilte mye til dans. Egil Werner var en racer på saksofon, så det var naturlig å ta han med, sier Smedsrud.
Rutinerte musikere som de var, ble de raskt populære, og i 1963 vant de en platekontrakt hos Manu Records i en talentkonkurranse på Rondo i Oslo. Første innspilling var en instrumentalversjon av «I’ve Got A Lovely Bunch Of Cocoanuts» («Kokosnøtta») og «Schlafe Mein Prinzchen».
Et sjeldent foto:
Bandmedlemmene fra venstre: Bjørn Vidar Smedsrud, Ole Kristian Fredriksen, Jan Erik Brustad, Ola Normann Molstad og Egil Werner Finbråten. Ved miksebordet, platedirektør Per Gunnar Jensen og studioeier Roger Arnhoff.
For norske band var Manu-etikken av stor betydning, mener Sunbeams-gitaristen.
– Platedirektør Per Gunnar Jensen lot svært mange slippe til i studio. Han hadde også egen karriere med Bjørg & Per Gunnar og ga også ut Søstrene Bjørklund og Ray Adams, blant mange andre og samarbeidet med Record-selskapet i Sverige.
I september 1962 slo «Kokosnøtten» raskt igjennom i Sverige og plasserte seg høyt oppe på hitlisten Tio i Topp. Ni uker holdt låten stand på lista.
Noen måneder senere toppet den hitlisten i Danmark (Danmark Radio, 1. plass Ti-vi ka-li). Låtene ble også spilt på Radio Lux. 1. april 1964 fikk gruppen fikk opptre i det første norske popshowet på NRK TV, Pop-Korn, ledet av Vidar Lønn-Arnesen.
Manu utga også en raritet – en splittsingel med The Sunbeams på den ene siden og The Snapshots på den andre. Et virkelig klenodium for alle samlere.
The Sunbeams bidrar med «Tennessee Waltz», men Snapshots har med «Bolero».
– Hvordan valgte dere ut låtene som skulle spilles inn?
Bjøen Vidar forteller:
– Egil Werner og Ole Kristian hadde sammenfallende musikkforståelse og samspillet mellom de to solistene fungerte godt. Sologitar og saksofon vekslet om solopartiene mens den andre lå under med improvisasjoner. Vi benyttet oss av noter kun når det var behov for innstudering. Harmonimester var ofte Ole Kristian. En typisk Sunbeams-låt oppsto gjerne fra et forslag fra en enkelt. Denne kunne være hentet enten fra en ny eller gammel pop-låt eller fra et klassisk stykke. Gitaristene kastet seg over de harmoniske utfordringene, og Egil Werner testet låten for saksofon. Jan Erik valgte blant flere rytmevarianter før man ble enige om første-utgaven. Dersom låten ”fenget” kunne den musikalske kreativiteten og engasjementet gå i taket før den endelige versjonen forelå. Dette kunne ta fra under en time til flere dager.
Slik oppsto den særegne SUNBEAMS-sound’en som Arve Strømsæter beskriver I samle-CD’en THE STORY: “Thundering rythm, howling saxophone, vibrating guitar and wild screams which turned the teenagers on in a big way.”
Slik kom låtene på den første singelen til:
– På første øvelse etter finalen på Rondo, og tilbud om platekontrakt, begynte vi å fundere på låtvalget til første singel. Jeg hadde hørt Povel Ramels «Far jag kan inte få up min kokkosnøt» på radio, og syntes melodien var fin. Den kunne vi prøve på. Vi spritet den opp med twistrytme, la inn ei kunstpause på 4 takter før gitarsoloen, Egil improviserte et mellomspill, og der satt den!
Den andre melodien, «Schlafe mein Prinzchen», var det vel Ole Kristian som kom opp med? Vi fant den i ei tysk skolesangbok. Der la vi også inn et mellomspill for at melodien ikke skulle bli for ensformig.
MØTET MED THE BEATLES:
Ole Kristian erindrer:
– Vår første Sverige-turne fant sted i Stockholm i tiden 28.oktober til 3. november 1963. «I’ve got a lovely bunch of cocoanuts» hadde plassert seg på Tio i Topp for første gang den 28.september, og hadde dermed ligget over 3 uker i toppskiktet da turneen startet.
Høydepunktet på turneen var TV-opptak for Sveriges Television’s (STV) ungdomsprogram Drop In. I tillegg deltok vi også i et direktesendt Radioprogram.
Onsdag den 30. oktober, var i sin helhet viet TV-opptaket.
På denne tiden gjennomførte også The Beatles en turne i Sverige. Vi hadde hørt rykter om at de var i Stockholm denne dagen for å gjøre TV-opptak. Kanskje ville vi treffe de etter hvert berømte fire i TV-studio ?
Teatret hadde plass for ca 200 mennesker. Det var stor interesse for showet og masse ungdom hadde samlet seg utenfor. Inne i teateret som var omgjort til TV-studio, var det hektisk aktivitet. TV-kameraer, lamper, ledninger, mikrofoner , forsterkere, instrumenter og mennesker som rushet hit og dit.
Og midt imot ,- trommesettet til Ringo Starr ! Det etter hvert så velkjente Ludwig-settet med The Beatles malt på den store trommen sto plassert bak og midt på scenen. Ikke til å ta feil av. The Beatles var i huset. Spenningen steg ytterligere et hakk.
Vi ble mottatt og fikk en orientering om programmet og hva som skulle skje. For at så mange som mulig skulle kunne se showet, ville opptakene bli gjennomført i to omganger med en pause. Vi fikk vite at opptakene før og etter pause ville bli sendt i forskjellige TV-program, og at publikum ville bli skiftet ut i pausen. The Beatles skulle spille som siste artist før pausen, og The Sunbeams med flere etter. Av andre artister som var med kan jeg huske bla Lill-Babs og The Telstars.
Så ble vi anvist garderobe. I garderoben befant seg ingen ringere enn de 4 i The Beatles. Paul McCartney satt i sminkestolen. De var faktisk langhårete ! Og de snakket engelsk, – med dialekt ! Og de var kortere av vekst enn jeg hadde trodd ! Alt dette satte oss plutselig litt i forlegenhet,- noe vi ikke var vant til.
Det var en hyggelig stemning, alle lo og moret seg. Garderoben var liten, og med mennesker ut og inn med autografblokker og andre gjøremål, ble det ganske trangt . Burde vi snakke med disse britiske kjendisene? Hva skulle man si? Tross alt, man var bare 17 år med meget begrensede engelskkunnskaper, – jeg tror faktisk at jeg aldri hadde snakket med en ”ordentlig” utlending! Med svensker og ”søta bror”, ja, men det ble noe helt annet. Avanserte samtaler ville det i hvert fall ikke bli !
Men det løste seg fort. Britene var nysgjerrige og John Lennon spurte meg hvor The Sunbeams var fra. Det kunne jeg svare på. ”We are from Eidsvoll, in Norway ”. Jeg fikk også med meg at han ble overrasket og svarte: ”I thought The Sunbeams were from Sweden ?!”
Jeg fortalte også at vi aldri hadde gjort TV opptak,- og jeg mener at John Lennon også bekreftet det samme (?). I hverfall kan jeg huske at han ga uttrykk for å være nervøs. Det var som sagt flere av oss.
Hva som for øvrig ble sagt husker jeg ikke så mye av. Det ble som på en perrong like før toget kommer. Litt hulter til bulter-snakk med mange , og på et meget enkelt engelsk.
Jeg observerte at også de andre i The Sunbeams konverserte med våre engelske venner. Jan Erik i samtale med Ringo. De utvekslet trommeteknikk, noe som var vanlig mellom trommiser på den tiden. Og Ringo donerte ett av sine trommestikke-par til Jan Erik! Tenk det!
Så,- etter en forventningsfull introduksjon av Klas Burling småløp gutta fra Liverpool ut på scenegulvet som siste artister før pausen, og klemte til med She loves you,- kun noen meter foran meg! En musikk og et sceneshow jeg aldri vil glemme. John Lennon på venstre side av scenen, på sin karakteristiske måte med bred benstilling, gitaren høyt og blikket mot publikum, av og til med et kast til høyre mot de to andre. George Harrison i midten, med fokus på venstrehånden på gitarskaftet, lett huskende i takt med musikken, og Paul McCartney i tett kontakt med sin Høfner halv-akustiske bass, kjevhendt, med blikket mot publikum . Og bak dem alle, Ringo Starr, kroppen vuggende i takt med musikken, suggererende. Og det beryktede, lange håret som viftet hit og dit! Uvant å se! Jentene hylte når de ristet på hodet!
Den ene Beatles-låten etter den andre, låter som siden skulle bli udødlige. Etter den melodiøse avslutningen av «She loves you» fulgte en introduksjon av John Lennon før den neste låten. Så «Twist and shout». Disse 2 låtene var planlagte for TV-opptaket. Etter Twist and shout voknet publikum og var helt med. Klas Burling ønsket ”one more number”, og The Beatles fortsatte med «I saw her standing there». Men enda hadde ikke programleder fått nok og ønsket seg et siste ekstranummer!! Etter en kort samtale klemte de så til med »Long, tall Sally». For en spilleglede, – og for en stemning!
Et historisk TV-opptak var over.
I november 1963 opplevde The Sunbeams noe merkelig. Bjørn Vidar forteller:
– Vi var i studioet og spilte inn «Murder she says» og «Let me go lover» 23/11-63, da Kennedy ble skutt. Vi var i innspillingsstudioet og gjorde klart for opptak da Per Gunnar Jensen kom på høyttaleren og ba oss komme ut i kontrollen. Stemningen falt mange hakk og ble dyster da vi hørte dramatikken over radio.
19. januar 1964 spiller The Sunbeams for 2000 begeistrede dansker i Tivoli i København. Dagen etter var alle fem på plass på skolebenk og jobb igjen i Eidsvoll.
Lørdag den 4. juli 1964 holdt de sin siste konsert, i Braskereidfoss i Solør. Før dette, den 17. mai 1964, tok de farvel med sitt hjemmepublikum utenfor Eidsvollbygningen i et storstilet arrangement i anledning Norges Grunnlovs 150-års jubileum, og sa med det farvel til eventuell videre suksess og kjendisliv.
– Hvorfor fikk bandet så kort liv?, spør vi Bjørn Vidar:
– Vi var i en alder der tre av oss ble innkalt til sesjon våren 1964. Samtidig ble vi tilbudt en tre måneders kontrakt i De Svenske Folkeparkene. Med tre mot to stemmer valgte vi militæret. Jeg hadde en drøm om å bli kjemiingeniør og stemte for militæret.
– Ble du det?
Nei, hadde jobb og begynte å spille, hadde ikke tid til å lese til opptaksprøven og strøk med glans. Så det ble gymnas og 40 år i IT- bransjen for meg, forteller Smedsrud.
I 1984 gikk gutta i studio hos Dag Yri i Eidsvoll og spilte inn denne nydelige melodien, som var Egil Werners favoritt. Det skjedde i forbindelse med utgivelsen av The Sunbeams Story. Initiativtaker Arve Strømsæther ønsket å høre hvordan bandet lød 20 år etter. Virkelig bra ble resultatet.
De rakk å spille inn i alt 15 låter for Manu, utgitt som singler eller på EP. Det ble solgt til sammen rundt 200 000 eksemplarer av deres samlede produksjon. Låtene er samlet og utgitt både på LP (1984) og på CD (1994).
13.00 Utstillingsåpning med historier om bygdedyret og musikk.
Maleverksted for barn kr 50,- for materiell
