Arrangementer

Arrangementer sommeren 2018

Event Information:

  • Historie

    Hovedbygningen

    Hovedbygningen fra 1763. Bygningen er satt opp av Maren Binderup. Hun var den første presteenka i Nes som fikk sitt eget enkesete. Fru Binderup kunne velge blant kirkegodsene og valget falt på Huser. Dog krevde hun at det ble bygd et bolighus som egnet seg for en dame av hennes stand. Huset er fortsatt i daglig bruk og har hatt flere spennende eiere opp gjennom tiden. Deler av huset leies ut til overnatting og som møterom.

     

    Teglsteinsfjøset

    Bygningen er satt opp av Gerhard Wulf Christie rundt 1850.Teglsteinsfjøset med grunnmur i naturstein og smårutete vinduer sto som ruin i forsikringspapirene da dagens eier overtok. I dag er den korntørke og i framtida? Hvem vet?

     

    Stabburet

    Bygd ca 1850. Stabburet med mjølbøla som er delt i to – en for vertsfolket og et for tjenerne står der fortsatt. Men stabburet har ikke lenger korn på tørk i andre etasje og kjøtt i første. Isteden skal den fylles med lykkelige mennesker, vakre kunstverk, glemte bokskatter og en duft av hjemmebakst.

     

    Låven

    Bygd ca 1850. Låven er dessverre borte. Ingen hadde ideer til ny bruk. Siden låven med små laftede rom ikke kunne brukes til moderne gardsdrift, ble det for dyrt for oss å istandsette taket. Påsken 1987 falt låven sammen og en ”vegg” i tunet ble borte. Enkelte rester av tømmer og planker er tatt i bruk og noe skal forhåpentligvis brukes i et nytt uthus.

     

    Kårbolig var stabbur

    Da Hvam landbruksskole skulle bygge nytt internat i 1960, måtte stabburet vekk. Det var fint for oss på Huser. Kårboligen var brent ned og far fikk hjelp av bygdesnekkeren Anders Tollund til å sette opp stabburet på branntomta. I dag er den innredet som kårbolig. Første etasje er i laftet tømmer og andre etasje i reisverk. Den laftede tømmerveggen er av så godt håndverk at veggen er trekkfri uten å være panelt verken innvendig eller utvendig.

     

    Historisk hage

    Dagens hage har en hemmelighet. Blant gamle trær, historiske planter og mye plen finnes spor etter en klassisk hage med et platå bak huset, grusgang  ned mot et  blomsterarrangement med en klassisk speilkule midt i ned mot elva, et syrinlysthus, epletrær og bærbusker.

    Da mine besteforeldre Ole og Velgjerd Kristensen giftet seg i 1920, var de økonomisk begunstiget. Oles far, Ole Kristensen på Grinder, eide flere gardsbruk og de fikk velge fritt. Valget falt på Huser. Faren beholdt en obligasjon i garden og denne skulle snart gi det unge ekteparet store problemer. I nuet så imidlertid framtida lys ut. En vakker hageplan ble utarbeidet. Det meste av planen ble iverksatt før de ble rammet av den økonomisk krisen. –Drømmen er å etablere en hage basert på den gamle hageplanen med nødvendige tilpasninger til vår tid.

    Husersund

    Før brua i Svanfoss kom i 1910, måtte folk bruke båt over elva. Mellom Husersund i Østre Fenstad og Strømsund i Vestre Fenstad var det båtskyss. Sundmannen bodde i Fosserudstua på vestsida av elva.

     

    Folk fra Østsida som trengte skyss, ringte i ei klokke som hang i ei bjørk på toppen av Storbakken (ved nabobruket Bakkevoll). Det var signal til sundmannen om å ro over. På den måten var båten på plass når passasjerene var framme i Husersund.

    Vorma er sjelden islagt om vinteren så det var sannsynligvis båttrafikk hele året.

    Søren Fosserudstua var den siste sundmannen og han rodde mor Gerda Kristensen over elva på 1950 tallet.

    Folk

    Huser er matrikkelgard og har vært drevet siden vikingetida. I middelalderen var den bolig for Fenstadpresten. I 1753 ble garden presteenkesete. Nils Christian Vibe Stockfledt fikk kongelig skjøte på Huser i 1850. Han solgte til sin svoger Gerhard Wulf Christie (f 1819- Min oldefar Ole kristensen (18) kjøpte deretter garden og siden har den vært i familien. Navn på alle brukerne finnes i boka: Nes på Romerike, gardshistorie, bind 1.

    Presteenkesete

    Tre presteenker har bodd på Huser:

    • Maren Binderup  gift med Andreas Binderup (prest i Nes fra 1733 – 1751)
    • Mette Christine Monrad gift med Nils Monrad (prest i Nes fra 1751 – 1782)
    • Anne Rosing  gift med Thomas Rosing (prest i Nes fra 1797 - 1799)

     

    Maren Wendelboe (1712 – 1788) var den første preste enka på Huser. Da hun ble  enke i 1751 var hun 39 år gammel og gravid med sitt 10. barn – to døde unge. Den eldste  var ei datter på 17 år.

    Tradisjonen fram til da, hadde vært at den nye presten tok ansvar for presteenka på kallet. Slik ble det ikke for Maren. Med bistand fra den nye sognepresten Nils Monrad, fikk hun velge et bosted på et av kirkegodsene i Nes og valgte Huser. Det tok tid før hun fikk flyttet inn fordi gardbrukeren, Halvor Hansen Vettdal  som bodde på  Huser ikke ønsket å flytte og  fordi Maren krevde at det ble bygget  et våningshus som var standsmessig godt nok for henne. I mellomtiden solgte hun sin del i garden Store Heberg og kjøpte garden Vormsund og Taterud. Hun hadde ansvar  for drift av garden og sundstedet inntil hun flyttet til Huser i 1763.

    Det finnes en nedskrevet besigtigelse av garden slik at vi vet hvordan husene var. Hovedbygningen hun flyttet inn i ble bygd av Halvor Hansen Vettdal og, er den som fortsatt står på garden.

    Mette Christine Monrad ble enke i 1782, år gammel. Hun flyttet ikke til Huser før fru Binderup døde i 1788 og døde 7 år seinere i 1795. Husene var noe forbedret da hun flyttet inn.

    Anne Rosing ble enke i 1797. Hun het Holter og kom fra Gamle Hvam (Store Hvam) og var opptatt av hagebruk. Husene på garden var blitt reparert etter at fru Monrad døde og et nytt fjøs var satt opp. Teglsteinsbygningen står fortsatt og er i bruk.

     

    Til Huser for å hvile ut

    Nils Joacim Vibe Stockfledt (1787- 1866) som eide Huser i tiden 1850 -1856, fikk oppleve at hele hans livsverk falt sammen og brukte tida på Huser til å komme seg.

    Sameopprøret i Kautokeino i 1859 er et typisk eksempel på hva som kan skje i møtet mellom ulike kulturer. At nettopp Nils Joacim Vibe Stockfledt (1787- 1866) skulle havne midt oppe i de verste tumultene er en anakronisme. Han kom som prest til Finmark i 1825 og bodde der i 27 år. Et av hans viktigste mål var å bringe den kristne tro til samene. Han lærte seg samisk og oversatte nytestamentet til samisk for å gi samene den rette tro.

    Samene opplevde på sin side at borgerskapet utnyttet dem og forholdt seg isteden til presten Læstadius som hadde sitt virke i Karesuando i Sverige. Et opprør begynte å ulme.

    I 1851 ble Stockfledt bedt om å tiltre som prest i Kautokeino for å roe gemyttene. Dessverre gjorde han bare vondt til verre og i april 1852 innviet han en ny prest før han dro ned til Huser for å hvile ut. Høsten 1852 ble den nye sognepresten Hvoslef rundjult av en gruppe desperate samer. Kautokeino-lensmannen Bucht og brennevinshandleren Ruth ble drept. Tre av gjerningsmennene ble dømt til døden, to ble henrettet på tross av Tromsø-biskopens appell om benådning, og flere sonet lange fengselsstraffer.

    Hva mon Stockfledt tenkte om dette der han satt på Huser langt unna tumultene. I dag er det bare reisekofferten i reinskinn og bibelen som står igjen etter ham

    Dagens eier er Lise Kristensen f 1952. Jeg er tredje generasjon på garden og overtok etter at faren min døde i 1972. Jeg har jeg to barn Ola født 1980 og Ingrid født 1982 og et barnebarn, Ada født 2011. Garden er utvidet med 100 da, fjøset er bygd om til korntørke og deler av hovedbygningen er restauret. Korn, sau, tømmer og turisme er dagens drift.